Lang langt inni skævven der finns det ei bygd,
hvor majoriteten tigger trygd.
La oss ta en tur,
å besøke en snodig gammal pussig figur,
som heter Sigvart.

Som sitter tent som et lys og smiler bak en bart,
som har blitt gul – av nikotin.
Å han gliser mens jeg bærer all spriten han har kjøpt av meg inn.

Da sier han til meg:

Døhø, du kunne ikke tenkt deg å tatt en liten dram
eller kanskje en liten røyk med meg.
Du skjønner livet mitt det har blitt et ork.
Det er flere uker siden jeg har sett folk.
Hadde du gjort meg den tjenesten der, så sku jeg blitt glad.

Å han sa:

Livet er et lite hælvette for meg som
ikke ble no annet enn en taper.
Så i dag går hagla under haka,
så skal jeg jaggumeg møte min skaper.

Sigvart har hytta si gjemt i et kratt.
Hvor han for lengst møtte veggen og fikk fnatt.
Han drekker jevnt.
Han sitter drita hele uka mens han tyller i seg min hjemmebrent.

Å hytta hans, ser vel mest ut som gjengrodde rester
fra da Ålesund brant – å den er rød.
Å i kjøleskapet til han Sigvart gror det ting som ikke vil dø.

Da sier han til meg.
Døhø, jeg setter stor pris på at du tar deg litt tid til
å sitta her å skravle med meg.
Men i kveld er det faen meg slutt,
jeg har vørt ubrukelig sia jeg var gutt.
Men du skal ikke få dårlig samvittighet for det som skal skje.

Å han sa:

Livet er et lite hælvette for meg som
ikke ble no annet enn en taper.
Så i dag går hagla under haka,
så skal jeg jaggumeg møte min skaper.

Så jeg letta på liket, tok på meg jakka å fløy ut i bilen.
Telte alle penga jeg tjente på den dealen her mens jeg fyrte en røyk.
Et lysglimt i vinduet hans.
Etterfulgt av bråket når det smalt.
Det blodige liket til Sigvart i gølvet falt.

Livet er et lite hælvette for meg som
ikke ble no annet enn en taper.
Så i dag går hagla under haka,
så skal jeg jaggumeg møte min skaper